God morgen!

Jeg har alltid vært en stor fan av kvelden og natten. Men jeg har en far som er veldig fan av morgenene... Og tidligere har jeg tenkt: går det ann??!! Du er jo bare trøtt, og alt blir jo kjibt når du står opp sånn 5-6 om morgenen.
Som liten var jeg visstnok en litt morgenfugl... Jon bror min, var en super morgenfugl....(merkelignok), men jeg var hvertfall litt....
Jeg husker enda om sommeren når jeg våknet på hytta på Heskestad, med morgendis over Heskestad vannet, vått gress, og jeg kunne se solen så vidt stikkefram mellom fjellene. Det er utrolig vakkert.
Det lukter også noe helt spesielt. Jeg kan ikke forklare det, men det lukter som en ny start.
Samtidig har jeg virkelig merket at jeg føler jeg får ENDEL mye mer utav dagen, hvis jeg ikke ligger og snorker til 12. Jeg er slik at jeg elsker å sove til jeg våkner av meg selv. Og når jeg våkner bør det helst være rolig rundt meg en liten stund...
Men i dag for.eks stod jeg opp ca 6. Og det var faktisk utrolig herlig! Jeg føler meg frisk og opplagt, og det er helt nydelig utenfor, selv om det er utrolig tidlig, og litt overskyet. Men å se solen stikke ut gjennomskyene, er ubeskrivelig.
Noen ganger legger du bare enda mer merke ved hvor fin naturen er som Gud har skapt. Den er så utrolig fantastisk. Jeg liker å kalle meg et naturmenneske. Naturen er jo med og fortelle hvor stor, mektig, god og fantastisk Gud vi har.
Jeg forstår hvorfor far og Njål Underhaug kan plutselig finne på å sove under åpenhimmel, og høre på fuglesang uten å prate sammen... Og faktisk JEG OGSÅ VIL!!