Nå i helgen var jeg på en hyttetur på Ogna sammen med 5 andre jenter. Vi hadde utrolig gøy, og vi lærte masse om hverandre. Det ble mye snakk om gutter, kjærester, venner, Saronsmiljøet, kristendommen osv. Det vi snakka om som jeg ble litt opphengt i var utsiden...
UTSIDEN
I vårt samfunn i dag fokuseres det på utsiden hele tiden. Vi kan se et blad med Britney Spears utpå, men de fleste ser bare på bildene, og glemmer å lese intervjuet om slik hun virkelig er...
Førsteinntrykket blir å se personen...se personen som den er/ser ut. Vi kan ikke vite hvordan en person er av å se på dem. I høst sykla jeg hver dag til togstajonen for å gå på skolen. På veg ned dit traff jeg alltid en svær skummel mann... han var skalla, hadde av og til lue, svær frakk og skjegg.. boots... osv.. han var skikkelig skummel. Om vinteren var det ekstra skummelt, for da var det mørkt i tillegg.. Jeg var livredd han....
Så en dag nå i vår med eksamener osv kunne jeg noen dager sove litt lenger, så en dag jeg var på vei til toget i 10 tiden, såg jeg denne mannen... På BARNESKOLEN... å ikke nok med det..han hadde 3 barn på fanget mitt i skolegården. Jeg ble helt forbausa, men smilte for meg selv.... Jeg var redd... HAN.. jeg måtte nesten le litt...
Vi dømmer folk av utseende stadig... jeg merker selv hvor opphengt jeg kan bli i at utsiden må være perfekt.
Jeg har lest andre sine blogger, og jeg ser at det ikke bare er jeg som tenker slik, og det er godt å lese at andre sliter med det samme som meg...
Jeg vil absolutt ikke at jeg skal være så opphengd i hvordan jeg ser ut, og hvordan jeg utgir meg selv... Men jeg gjør det. Det er så ufattelig vanskelig å få det bort.
Saron er et sted der jeg føler meg hjemme. Men jeg er samtidig svært nøyen på hvordan jeg utgir meg på Saron. Riktignok er vi alle forbilder hele tiden, å det er et enormt ansvar som vi må ta seriøst. Men jeg tror jeg tenker formye på å bli akseptert av andre. Jeg vil at folk skal synes jeg er snill, hjelpsom, morsom kul å henge med osv. Jeg tror ikke jeg prøver å være en annen.. Men jeg prøver desperat å være slik jeg selv ønsker at jeg skulle ha vært... Dette er kanskje litt innviklet for noen... men jeg tror mange forstår hva jeg mener...
Selvsagt tror jeg det er noe vi kan gjøre slik at vi ikke tenker så mye på dette, men det vil kreve en enorm disiplin å vilje til å få det bort...og jeg er redd jeg ikke har nok av det. Så jeg har bestemt meg for å ta det rolig å forsiktig framover... Bønn tror jeg er en mega fin ting å begynne enkelt med... Be til Gud om at han må hjelpe, slik at jeg ikke foukserer så mye på det yttre. Og så ta det gradvis...
Tenk på den tiden vi bruker på oss selv å hvordan vi ser ut... ( og de tankene kan lett bli nedbrytende....)
tenk hvis vi hadde brukt den tiden på å gjøre noe godt for andre....
Jeg tror vi hadde vært mye lykkeligere.... det er så ufattelig rett at: Den største gleden en kan ha, er å gjøre andre glad.....
Gud er STOR ( bare se på universet... det er helt sykt å tenke på....
">
Enormt bra dikt med mye visdom...
(ps: er på engelsk)
Hold on to your dreams, and
never let them go
Show the rest of the world what I already
know: how wonderful you are!
Give circumstances a chance, and
give others the benefit of the
doubt
Wish on a star that shines in your sky
Take on your problems one by one
and work things out
Rely on all the strength you have inside
Let loose of the sparkle and spirit that
you sometimes try to hide
Stay in touch with those who touch your life
with love
Look on the bright side and don`t let adversity keep you
from winning
Be yourself, because you are filled with special qualities
that have brought you this far, and
that will always see you through
Keep your spirits up
Make your heart happy, and let it reflect on
everything you do!
0 Comments:
Post a Comment
<< Home