DEREKA
Noe som har vært det vanskeligste for meg så langt i livet var da Dereka ble brutalt drept. Jeg greier ikke å forklare den følelsen jeg hadde da jeg fikk telefonen av en venn tidlig en søndag morgen i mars, om at hun var blitt drept i sitt hjem...
Dereka for meg var den skjønneste personen på jord. Hun hadde en helt spesiell måte å være på... hun var søt og litt sjenert, men samtidig sta og sterk... Hun stod fram som kristen i ei bygd der det så å si ikke finnes kristne... Hun hadde en enorm kjærlighet for de rundt seg.. og prata like godt med voksne og barn, som med ungdommer.
Dereka hadde det fineste smilet, og mange ble blendet av hennes vakre utseende. Hun var ei helt spesiell jente.
Hennes store lidenskap var dans, og hun hadde et virkelig talent i dans. Jeg har sett maaange dansere, og jeg vet at hun hadde noe helt spesielt. Hun ble kristen på Skjærgårds 2001 siste dagen der.. Jeg traff henne i october samme år.. og da kom hun med et stort smil om munnen og fortalte at hun hadde blitt en kristen:) jeg ble så glad! Nå etter hun døde har slekt og venner av henne fortalt at de merket at da hun kom hjem fra skjærgårds, at det var noe anderledes med henne... de kunne se en tydelig forandring på henne.. og det gleder hjertet mitt enormt mye...
Dereka stod fast ved sin tro, og hennes kjærlighet og talent for dans har hun gitt videre til andre...hun har hatt utrolig mange barn, som hun har vært danseintruktør for...
Hennes hjerte var så stort...
At hun er død er ufattelig, og vondt. Jeg må innrømme at jeg sliter endel med det... Jeg har dager som kan være gode, mens andre dager som jeg kan være helt nedfor... å miste noen du er glad i må være noe av det værste et menneske kan oppleve... det er kanskje derfor jeg er redd for å binde meg... at jeg er redd får å miste de..??
Dereka for meg var som en lillesøster, som jeg passa på og var ekstra overbeskyttende ovenfor, og so jeg samtidog såg opp til... Hun var godjenta mi... Jeg vil at folk skal minne henne som den fantastiske jenta hun var/er
Til deg godjenta mi.. jeg vet du hører meg... og du vet at jeg er glad i deg, og savner deg mer enn jeg kan forklare... jeg takker Gud for at du har det bra nå!
Her er juletentamenen til Dereka, siste juletentamen før hun døde... den sier mye om henne... det er en task av flere tasker.. ikke en stil, men en task, der hun skal skrive om hva hun vil....
">
Noe som har vært det vanskeligste for meg så langt i livet var da Dereka ble brutalt drept. Jeg greier ikke å forklare den følelsen jeg hadde da jeg fikk telefonen av en venn tidlig en søndag morgen i mars, om at hun var blitt drept i sitt hjem...
Dereka for meg var den skjønneste personen på jord. Hun hadde en helt spesiell måte å være på... hun var søt og litt sjenert, men samtidig sta og sterk... Hun stod fram som kristen i ei bygd der det så å si ikke finnes kristne... Hun hadde en enorm kjærlighet for de rundt seg.. og prata like godt med voksne og barn, som med ungdommer.
Dereka hadde det fineste smilet, og mange ble blendet av hennes vakre utseende. Hun var ei helt spesiell jente.
Hennes store lidenskap var dans, og hun hadde et virkelig talent i dans. Jeg har sett maaange dansere, og jeg vet at hun hadde noe helt spesielt. Hun ble kristen på Skjærgårds 2001 siste dagen der.. Jeg traff henne i october samme år.. og da kom hun med et stort smil om munnen og fortalte at hun hadde blitt en kristen:) jeg ble så glad! Nå etter hun døde har slekt og venner av henne fortalt at de merket at da hun kom hjem fra skjærgårds, at det var noe anderledes med henne... de kunne se en tydelig forandring på henne.. og det gleder hjertet mitt enormt mye...
Dereka stod fast ved sin tro, og hennes kjærlighet og talent for dans har hun gitt videre til andre...hun har hatt utrolig mange barn, som hun har vært danseintruktør for...
Hennes hjerte var så stort...
At hun er død er ufattelig, og vondt. Jeg må innrømme at jeg sliter endel med det... Jeg har dager som kan være gode, mens andre dager som jeg kan være helt nedfor... å miste noen du er glad i må være noe av det værste et menneske kan oppleve... det er kanskje derfor jeg er redd for å binde meg... at jeg er redd får å miste de..??
Dereka for meg var som en lillesøster, som jeg passa på og var ekstra overbeskyttende ovenfor, og so jeg samtidog såg opp til... Hun var godjenta mi... Jeg vil at folk skal minne henne som den fantastiske jenta hun var/er
Til deg godjenta mi.. jeg vet du hører meg... og du vet at jeg er glad i deg, og savner deg mer enn jeg kan forklare... jeg takker Gud for at du har det bra nå!
Her er juletentamenen til Dereka, siste juletentamen før hun døde... den sier mye om henne... det er en task av flere tasker.. ikke en stil, men en task, der hun skal skrive om hva hun vil....
">
0 Comments:
Post a Comment
<< Home