LENGE SIDEN....

Huff..nå er det altfor lenge siden jeg har skrevet noe i bloggen... er nesten litt flaut, men har hatt det så sinnsykt travelt...
Sovet altfor lite å jobba, å hengt med venner... det tar ca 20 timer av døgnet...(minst) Men sånn er det når du har sommerferie, sommerjobb og mange venner... jeg klager ikke for å si det sånn... det er sånn jeg liker det... det eneste er at jeg får litt forlite søvn..men sove kan jeg gjøre i himmelen.. hehe.. eller hvile.. (hvis vi trenger det i det hele i himmelen....)
Nå har jeg hatt besøk av kamerater siden søndag.. det er god gang.. huset er fullt av folk døgnet rundt, men nå har det roet seg litt... To kamerater sitter nede å spiller platstation2... og det har vi gjort ENDEL de 3 siste døgna, så nå gikk jeg opp for å slappe litt av alene, å tenke litt... Det blir lite tid til å samle inntrykk og tanker, når du har det gøy, og gjør noe hele døgnet...så det er godt å slappe av å tenke litt... I går tok jeg Tau båten, og da satt kameratene i ro litt...,så fikk jeg stå opp på dekk i den varme sommeren, å se utover havet...det var helt fantastisk.. da jeg stod der oppe begynte jeg å be litt, og jeg ble helt rørt av hvor fantastisk fint det er ved sjøen...Himmelen kom opp i mine tanker...og jeg kan ikke begripe at Gud har holdt på å lage i stand e sted for oss kristne siden evigheten.... Og jorden tok Gud 7 dager å lage...tenk deg da himmelen...!!!!!
Jeg har tenkt på dette endel før..men det slår meg igjen å igjen... og det at vi kan få dette... vi kan få evig liv bare ved å ta imot Jesus...
Det er helt sykt... vi har EVIG liv....
Noen av de kameratene jeg henger med er ikke kristne, og det får meg til å tenke på at jeg må gjøre noe for å gjøre slik at de kan bli kjent med Jesus... Og når jeg tenker på himmelen, så tenker jeg..: jeg er jo gla i vennene mine...jeg vil dem det beste... de MÅÅÅÅÅÅ være med til himmelen...
Men det kan være så sinnsykt vanskelig også..men jeg føler Gud nær meg mer og mer... han utfordrer meg..og jeg tror han kommer til å dra noen av kameratene mine nær til Seg.. Det er enormt spennende å prøve å la Gud styre hele tiden.. det er jo samtidig ENORMT utfordrende.. men så kult...

Hahaha.. jeg må bare fortelle om episoden da jeg og tre kamerater skulle kjøre fra en kamerat i Fiskå til Tau....haha... han ene kameraten min som heter Dimitrij skulle kjøre til ferja.. da han skulle rygge ut av gradsrommet rygga han ned i ei grøft slik at det ene bakhjulet bare hang over kanten, og litt av bilen... vi fikk den ikke opp... så de stappa meg framme for å starte bilen å prøve å kjøre framover mens de skulle løfte og pushe bilen opp.... det funka ikke.. så vi stressa enormt, og mista ferja vi egentlig skulle reise med... men så har jeg en kamerat som har bodd i Mali, og som er litt MacGyver fyr.. og han fant noen tau, og bandt dem sammen, også rundt en lyktestolpe, og så drog de ca på midten av tauet..til siden, mens han Dimitrij prøvde å kjøre bilen.... og vi greide det!! det var en skikkelig kul opplevelse...jeg skulle ønske jeg kunne legge ut litt av det på internett...jeg filma litt..hehe.. ja..det var hvertfall gøy!

Nå når jeg satt her å tenkte ble jeg litt redd... jeg er jo bare med kamerater...det er litt skummelt... er det normalt for ei jente på min alder å henge med kamerater hele tiden? jeg har hatt 5 kamerater på besøk hjemme en stund nå...de sover rundtomkring på sofaene, og vi drikker kaffe og spiller playstation og turner i hagen... Tror jeg må oppsøke venninnene mine snarest... kanskje det ikke er så lurt... eller jeg vet ikke...føler meg ikke gutt fordeom... nei, det er jo sånn jeg er..jeg er faktisk litt glad for at jeg har så å si mest kamerater...det skjer alltid mye mer når du henge med gutter, pluss jeg lærer altslags kule ting.. Når jeg har så mange kamerater, trenger jeg ikke type!! hehe... (nei den var dårlig...) (kanskje overtrett........en SMULE..) Problemet er at jeg aldri vil finne en så god kar som far...og det er ikke tull engang!!
huff.. nå i slutten ble det bare tull..men litt useriøs må jo bloggen være...

Tror jeg skriver mer når jeg kommer til meg selv.. ikke ta alt det i slutten jeg skrev i dag seriøst...
Peace out...

Å se opp til noen...

Jeg tror at de aller fleste har noen de ser opp til. Som de beundrer, og lærer av.
Er det lurt og ha noen å se opp til? Kanskje.
Uheldigvis i dagens samfunn ser folk opp til popstjerner som Christina Aguilera og andre... Er det lurt? Som 14 åring er det hvertfall lett å se opp til noen, å prøve å være som en annen... tror jeg. For i 14 års alderen, da skal du liksom finne ut hvem du er, og "finne" deg selv.
Som danser, og dansetrener merker jeg at det er mange unge jenter som ser opp til popstjerner som danser. Og dansestilen deres blir ofte rettet mot sex, og klær og kostymer er utfordrende, og så kommer disse unge jentene i 14 års alderen med lik dansestil og klær. Det er skummelt å se hvilken makt idolene har.
Min venninne Dereka underviste unge jenter i dans, og jeg husker hun ble sett opp til. Så en dag greide hun ikke å finne 2 like sokker hjemme, før hun skulle gå å trene jentene...hun tenkte ikke noe over det før uken etter da kom 17 av 20 jenter med 2 ulike sokker.
Vi har et enormt ansvar, for vi er alle rollemodeller for yngre.
Jeg såg også opp til noen popstjerner som danser da jeg var yngre. Så var jeg et sted å hørte en tale der de kom inn på å se opp til noen, og at vi måtte tenke nøye på hvem vi såg opp til og hvorfor vi såg opp til de. Taleren prata ikke om at det er galt og se opp til noen... Det er normalt, men som han sa tror jeg det er enormt viktig å være bevisst på hvem vi ser opp til. For det er utrolig lett å ville være en annen... å gjøre ting en kanskje ikke ville komt på å gjøre, bare fordi den du ser opp til gjør det.

I helgen var jeg så heldig at jeg hadde besøk av den personen jeg ser mest opp til... Hun heter Charity Albers (23) Hun er leder for Impact Tour/dans- GX Jam. Det er gøy når den du ser opp til aller mest bruker tid på deg. Hun var på besøk og sov i kjelleren hjemme hos meg 2 netter. Gjett om jeg var i 100..? Hun er liksom den beste danseren jeg vet om, og hun er kristen. Hun har gitt livet sitt fullt og helt til Jesus, hun bruker alle sine gaver for ham, og jobber 24 timer i døgnet for Gud. Hun er enormt smart og har erfart enormt mye med Gud, både godt og vondt, og hun gleder seg over å lære bort det hun kan.
">
Hun stiller som et godt eksempel for jenter i måte å være på, med et godt hjerte. Og et stort hjerte for andre.
Det er godt å ha noen å strekke seg mot.
Jesus er den personen jeg og de fleste andre kristne ønsker desperat og bli lik. Det er jo ikke mulig å være som han... han var jo perfekt. Men vi burde alle prøve hardere på å bli mest mulig lik Jesus. Jeg tror det ikke skader å ha en person her på jorden å se opp til, en som lever i vår tid....så lenge du ikke ønsker av alt på jord å være den personen, men at personen bare er en du ser opp til og lærer av...
Men Jesus er den personen vi alle bør se mest opp til..... er han virkelig det for oss....??!!! (blir vi prega av det i dagliglivet?) det er noe vi bør tenke over.

God morgen!

Jeg har alltid vært en stor fan av kvelden og natten. Men jeg har en far som er veldig fan av morgenene... Og tidligere har jeg tenkt: går det ann??!! Du er jo bare trøtt, og alt blir jo kjibt når du står opp sånn 5-6 om morgenen.
Som liten var jeg visstnok en litt morgenfugl... Jon bror min, var en super morgenfugl....(merkelignok), men jeg var hvertfall litt....
Jeg husker enda om sommeren når jeg våknet på hytta på Heskestad, med morgendis over Heskestad vannet, vått gress, og jeg kunne se solen så vidt stikkefram mellom fjellene. Det er utrolig vakkert.
Det lukter også noe helt spesielt. Jeg kan ikke forklare det, men det lukter som en ny start.
Samtidig har jeg virkelig merket at jeg føler jeg får ENDEL mye mer utav dagen, hvis jeg ikke ligger og snorker til 12. Jeg er slik at jeg elsker å sove til jeg våkner av meg selv. Og når jeg våkner bør det helst være rolig rundt meg en liten stund...
Men i dag for.eks stod jeg opp ca 6. Og det var faktisk utrolig herlig! Jeg føler meg frisk og opplagt, og det er helt nydelig utenfor, selv om det er utrolig tidlig, og litt overskyet. Men å se solen stikke ut gjennomskyene, er ubeskrivelig.
Noen ganger legger du bare enda mer merke ved hvor fin naturen er som Gud har skapt. Den er så utrolig fantastisk. Jeg liker å kalle meg et naturmenneske. Naturen er jo med og fortelle hvor stor, mektig, god og fantastisk Gud vi har.
Jeg forstår hvorfor far og Njål Underhaug kan plutselig finne på å sove under åpenhimmel, og høre på fuglesang uten å prate sammen... Og faktisk JEG OGSÅ VIL!!

JENTETUR!

Nå i helgen var jeg på en hyttetur på Ogna sammen med 5 andre jenter. Vi hadde utrolig gøy, og vi lærte masse om hverandre. Det ble mye snakk om gutter, kjærester, venner, Saronsmiljøet, kristendommen osv. Det vi snakka om som jeg ble litt opphengt i var utsiden...


UTSIDEN
I vårt samfunn i dag fokuseres det på utsiden hele tiden. Vi kan se et blad med Britney Spears utpå, men de fleste ser bare på bildene, og glemmer å lese intervjuet om slik hun virkelig er...
Førsteinntrykket blir å se personen...se personen som den er/ser ut. Vi kan ikke vite hvordan en person er av å se på dem. I høst sykla jeg hver dag til togstajonen for å gå på skolen. På veg ned dit traff jeg alltid en svær skummel mann... han var skalla, hadde av og til lue, svær frakk og skjegg.. boots... osv.. han var skikkelig skummel. Om vinteren var det ekstra skummelt, for da var det mørkt i tillegg.. Jeg var livredd han....
Så en dag nå i vår med eksamener osv kunne jeg noen dager sove litt lenger, så en dag jeg var på vei til toget i 10 tiden, såg jeg denne mannen... På BARNESKOLEN... å ikke nok med det..han hadde 3 barn på fanget mitt i skolegården. Jeg ble helt forbausa, men smilte for meg selv.... Jeg var redd... HAN.. jeg måtte nesten le litt...
Vi dømmer folk av utseende stadig... jeg merker selv hvor opphengt jeg kan bli i at utsiden må være perfekt.
Jeg har lest andre sine blogger, og jeg ser at det ikke bare er jeg som tenker slik, og det er godt å lese at andre sliter med det samme som meg...
Jeg vil absolutt ikke at jeg skal være så opphengd i hvordan jeg ser ut, og hvordan jeg utgir meg selv... Men jeg gjør det. Det er så ufattelig vanskelig å få det bort.
Saron er et sted der jeg føler meg hjemme. Men jeg er samtidig svært nøyen på hvordan jeg utgir meg på Saron. Riktignok er vi alle forbilder hele tiden, å det er et enormt ansvar som vi må ta seriøst. Men jeg tror jeg tenker formye på å bli akseptert av andre. Jeg vil at folk skal synes jeg er snill, hjelpsom, morsom kul å henge med osv. Jeg tror ikke jeg prøver å være en annen.. Men jeg prøver desperat å være slik jeg selv ønsker at jeg skulle ha vært... Dette er kanskje litt innviklet for noen... men jeg tror mange forstår hva jeg mener...
Selvsagt tror jeg det er noe vi kan gjøre slik at vi ikke tenker så mye på dette, men det vil kreve en enorm disiplin å vilje til å få det bort...og jeg er redd jeg ikke har nok av det. Så jeg har bestemt meg for å ta det rolig å forsiktig framover... Bønn tror jeg er en mega fin ting å begynne enkelt med... Be til Gud om at han må hjelpe, slik at jeg ikke foukserer så mye på det yttre. Og så ta det gradvis...
Tenk på den tiden vi bruker på oss selv å hvordan vi ser ut... ( og de tankene kan lett bli nedbrytende....)
tenk hvis vi hadde brukt den tiden på å gjøre noe godt for andre....
Jeg tror vi hadde vært mye lykkeligere.... det er så ufattelig rett at: Den største gleden en kan ha, er å gjøre andre glad.....

Gud er STOR ( bare se på universet... det er helt sykt å tenke på....
">


Enormt bra dikt med mye visdom...
(ps: er på engelsk)

Hold on to your dreams, and
never let them go
Show the rest of the world what I already
know: how wonderful you are!
Give circumstances a chance, and
give others the benefit of the
doubt
Wish on a star that shines in your sky

Take on your problems one by one
and work things out
Rely on all the strength you have inside
Let loose of the sparkle and spirit that
you sometimes try to hide
Stay in touch with those who touch your life
with love
Look on the bright side and don`t let adversity keep you
from winning
Be yourself, because you are filled with special qualities
that have brought you this far, and
that will always see you through
Keep your spirits up
Make your heart happy, and let it reflect on
everything you do!

Kommentere....
Nå kan dere komme med innspill og si litt hva dere mener om det jeg skriver om... er skikkelig kult å få kommentarer, kritikk og ros... så vær modige!

GUTTER

Gutter er noe som alle jenter tenker ENDEL på i løpet av tenårene... og jeg er intet unntak. Men jeg har også opplevd mange gutter på en annen måte enn mange andre jeg kjenner... jeg har nemlig vokst opp med kamerater...nære kamerater... Bestekameraten min som nå bor i Oslo var den jeg hang med, og Gunstein rett overfor huset mitt...og venner av dem igjen. Jeg trives som en kamerat. Å være venn med en gutt er kjempe fint;) Gutter og jenter er jo som mange vet veldig forskjellige...noen ganger føler jeg meg litt som en gutt... eller rettere sagt guttete... Jeg merker at jeg har blitt veldig påvirket av kameratene mine..og jeg tror jeg liker det! Gutter er så enkle...vi kan sitte i ro sammen å ikke si noe..vi kan se fotballkamp uten at noen sier et ord..bare ser på kampen... det er gullfint synes jeg. Men samtidig er jeg jo jente...så jente ting gjør jeg jo også..men jeg merker jeg er preget av mine kamerater... Og jeg har vokst opp som ei pappa jente, som har lært å gå i fjellet, fiske, sløye fisk, lage krabbetegner...se fotballkamp å tie stille, se utover et fjell å nyte naturen uten å prate særlig...drepe edderkopper, å snekkre, pusse, lodde og sitte behagelig..hehe...
Gutter som et motsatt kjønn er alltid spendene...gutter fasinerer meg mye, jeg trives jo godt sammen med dem...men en bra gutt, er ikke feil... Å bli forelska er noe jeg har lyst til... tror ikke jeg er helt klar for det nå pga av andre ting.. og det lille "problemet" jeg har med å binde meg...men jeg har skikkelig lyst å binde meg til en gutt... jeg ser på Tone og Olaug som begge har kjempe gutter, og gode forhold... og tenker..det vil jeg også ha....
Det kommer nok med tiden... Men min gutt må være skikkelig GUTT.... altså.... helst en som er matcho og sporty, men samtidig må han være....... ja..osv osv... det er kanskje endel uinterressant...men men.. GUTT må han være..

som mange sier gutter er gutter... og slik vil vi ha dem ;) haha


Her er forresten et essay jeg skrev om kjærlighet... det kan du lese hvis du vil;)
(ps: det er nynorsk)


Kjærleik

Mang ein prestekrage har mista livet sidan verda vart til – langsamt pint til daude av ein forelska tenåring som ikkje lenger taklar uvissheita; er den store kjærleiken gjensidig? Med litt juks kan me som regel konkludere med at den utvalde føler det same, og med eit smil om munnen vandrar me vidare, medan stilken frå blomen ligg forlaten i vegkanten.

Det mystiske fenomenet kalla kjærleik snik seg inn på eitkvart menneske. Det tar mykje av tankane til ein ungdom. Jakta på den rette kjærasten kan væra det einaste som sving i hovudet i tenåra. Riktig nok vert me jo bombarderte av suppette kjærleikssongar på radioen. Alle gode filmar har kjærleik som eit dobbelt tema. Det er perfekte forhold, der dei to, som er skapt for kvarandre møtes og får eit perfekt liv. Denne skapningen populært kalla ”den store kjærleiken”, er i følgje nokon berre bløff. Det er ofte dei som har brunne seg.
Kvar gong eg vert forelska håpar eg jo at det er den eine rette for meg. Då eg etter ei stund finn ut at eg tok feil er det lett å tenkje at eg aldri vil finne den eine rette for meg.
Berre dei som har opplevd ei verkeleg kjærleiksorg veit kor smertefullt det er. Smerta kan vere så intens at fleire psykologar samanliknar det med eit dødsfall; ein av dei som betydde mest for deg, er plutseleg ikkje ein del av livet ditt lenger. Det å bli dumpa for ein annen er kanskje det som er vondast. Du er blitt bytta ut, du er ikkje god nok, det kan væra lett og tenkje slik. Mange kan få store sjølvtillits problem ved å verta dumpa. Ingen byggjer sjølvtilliten din betre enn ein kjærast. Det er difor ubeskriveleg vondt når forholdet raknar. Ein du har delt og gitt det mest intime av deg sjølv til, er plutseleg ikkje der for deg lenger. Då er det så og sei berre tida som verkeleg kan hjelpe, eller det å varta forelska igjen. Eg har lært at kjærleiken er som ein eld. Du veit ikkje om den kjem til å varme deg, eller brenne ned huset ditt. Men som Alexander Kielland sa: ” Kjærleiken er jo eit lotteri, for å vinne, må me iallfall spele”. Og det er jo sant.

Forelsking er noko fint. Noko me ikkje kan kontrollera. Det er som om heile verda blir snudd opp ned berre den du er forelska i er i nærleiken. Det brusar i magen, og du ynskjer berre å vere nær den spesielle personen. Å vere forelska kan gjera at alt det som ikkje er så bra i livet ditt ikkje pregar deg så mykje som det gjorde. Nokon seier at forelsking gjer den kloke dum, dei har jo rett. Det er så lett å seie noko dumt til den du er forelska i. Noko du i grunnen aldri hadde tenkt å seie kjem kanskje fram utan at du tenkjer over det. Nokon opplever å ikkje få ut eit einaste ord. Den eine setninga du så gjerne ville få fram, sit fullstendig fast i halsen, og du er overbevist om at hjertet skal lage hol i genseren. Men kva er forskjellen mellom forelsking og kjærleik? Eg trur forelskinga er noko som er berre i byrjinga av eit forhold, og at denne forelskinga gradvis går over til kjærleik. Det er eit uttrykk som er ganske morosamt: Tenkjer du på kona di når du er på fotballkamp, då er du framleis forelska. Det ligg jo noko i det.
Me treng tydelegvis alle ein som er der for oss alltid, ein som skjøner kva me meiner utan at me treng å bruke ord. Ein som nokon gonger kjenner oss betre enn me
kjenner oss sjølve. Me treng å vera den me er og likevel vera akseptert, å kunne vise våre dårligaste sider og likevel vera nummer ein. Nokon som me kan vera saman med når me ikkje vert inviterte til festen alle andre skal på, ein som forsikrar oss om at me er finast i heile verda når me har influensa og ikkje har fått dusja på ei veke.
Kjærleiken søkjer ikkje sitt eige. Den uthelder alt, trur alt og tåler alt. Det er så vanskeleg å forstå at ekte kjærleik verkeleg er slik. Alle menneske treng kjærleik. Men eg trur at kjærleiken kan definerast forskjellig frå person til person. Utan å verkeleg ha elska nokon, greier me ikkje å opprektig forstå kva det inneber og korleis det føles. Kjærleiken må opplevast.

DEREKA


Noe som har vært det vanskeligste for meg så langt i livet var da Dereka ble brutalt drept. Jeg greier ikke å forklare den følelsen jeg hadde da jeg fikk telefonen av en venn tidlig en søndag morgen i mars, om at hun var blitt drept i sitt hjem...
Dereka for meg var den skjønneste personen på jord. Hun hadde en helt spesiell måte å være på... hun var søt og litt sjenert, men samtidig sta og sterk... Hun stod fram som kristen i ei bygd der det så å si ikke finnes kristne... Hun hadde en enorm kjærlighet for de rundt seg.. og prata like godt med voksne og barn, som med ungdommer.
Dereka hadde det fineste smilet, og mange ble blendet av hennes vakre utseende. Hun var ei helt spesiell jente.
Hennes store lidenskap var dans, og hun hadde et virkelig talent i dans. Jeg har sett maaange dansere, og jeg vet at hun hadde noe helt spesielt. Hun ble kristen på Skjærgårds 2001 siste dagen der.. Jeg traff henne i october samme år.. og da kom hun med et stort smil om munnen og fortalte at hun hadde blitt en kristen:) jeg ble så glad! Nå etter hun døde har slekt og venner av henne fortalt at de merket at da hun kom hjem fra skjærgårds, at det var noe anderledes med henne... de kunne se en tydelig forandring på henne.. og det gleder hjertet mitt enormt mye...



Dereka stod fast ved sin tro, og hennes kjærlighet og talent for dans har hun gitt videre til andre...hun har hatt utrolig mange barn, som hun har vært danseintruktør for...
Hennes hjerte var så stort...

At hun er død er ufattelig, og vondt. Jeg må innrømme at jeg sliter endel med det... Jeg har dager som kan være gode, mens andre dager som jeg kan være helt nedfor... å miste noen du er glad i må være noe av det værste et menneske kan oppleve... det er kanskje derfor jeg er redd for å binde meg... at jeg er redd får å miste de..??
Dereka for meg var som en lillesøster, som jeg passa på og var ekstra overbeskyttende ovenfor, og so jeg samtidog såg opp til... Hun var godjenta mi... Jeg vil at folk skal minne henne som den fantastiske jenta hun var/er

Til deg godjenta mi.. jeg vet du hører meg... og du vet at jeg er glad i deg, og savner deg mer enn jeg kan forklare... jeg takker Gud for at du har det bra nå!

Her er juletentamenen til Dereka, siste juletentamen før hun døde... den sier mye om henne... det er en task av flere tasker.. ikke en stil, men en task, der hun skal skrive om hva hun vil....

">

SKUMMELT!!

Jeg tenkte... WOW..det virket kult å blogge... å ha et sted å skrive ned hva jeg tenker på osv... Men nå ble jeg plutselig litt redd.. for bloggen vil innebære at det jeg tenker vil komme fram, og hvem som helst kan lese det...de kan etterhvert få et ganske dypt innblikk i hva jeg tenker...og det skremmer meg utrolig. Jeg kommer jo til å skrive både gode og vonde ting her...
Det at noen kan lese om hva som skremmer meg og hva jeg frykter er skikkelig ekkelt. Det er sikkert ikke mange som vet at jeg har problem med å åpne meg...? De aller fleste tenker nok at jeg er en veldig åpen person.. og på en måte stemmer det. Jeg kan snakke om det meste...men et sted sier det stopp... Jeg har satt meg ned for å finne ut når det "stoppet" kommer.... Og det jeg tror jeg har funnet ut er at det stopper når jeg begynner å bli avhengig av en annen person.. og en annen person kan lese meg.. forstå hva jeg tenker i ulike situasjoner, og at jeg blir så glad i dem at hvis jeg skulle miste dem ville jeg vært helt ødelagt.
Jeg er redd for å få andre nær. Som mange vet har jeg hatt Tone Underhaug som bestevenninne siden jeg var ca 5 år. Vennskapet vårt er helt fantastisk. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne... Men ting har vært vanskelige..vi krangler aldri, men jeg får av og til klaustrofobi... det er akkurat som en stemme elle kall det hva dere vil, som kommer i hodet mitt, og som sier STOPP... Helt hvorfor,det vet jeg ikke... kanskje det er noe dypt fra barndommen..? jeg vet ikke.... men det er skikkelig vanskelig. Når dette skjer reagerer jeg somregel med at jeg blir kald... skikkelig kald... så kald at mange ikke vil tro det er meg.. eller et menneske i det hele... Jeg er skikkelig flau over slik jeg blir...men slik blir det... Jeg holder på med å jobbe med det, men det er skikkelig vanskelig, når du ikke vet hva som gjør at det blir slik....
Når det gjelder gutter er det det samme... jeg har vært sammen med noen gutter i løpet av mine tenår... og det har vært så å si gode opplevelser, og jeg har lært mye. Men jeg har oppdaga at denne klaustrofobi tingen har ødelagt så å si alle forholdene jeg har hatt.. det er slik at plutselig sier det stopp... det går ikke... alt blir bare galt...
Det er ufattelig vanskelig.. og noe av det jeg sliter mest med.. jeg vil så gjerne få det bort...

Dette "problemet" tror jeg er skikkelig dypt..og det tar endel av tankene mine... først tenkte jeg.. hva er det som feiler meg.. jeg støter jo dem jeg er mest glad i bort fra meg... og på en grusom måte... Nå tenker jeg... jeg har et problem...jeg må finne en måte å ordne det på.. Vennene mine har vært utrolig greie, og de fleste vet at jeg kan bli slik... da gir de meg ekstra rom, og det hjelper...
Men dette problemet er så å si det eneste problemet jeg har... og dette problemet ødelegger ikke mer enn for eks et kjærlighetsforhold... vennskapene har det gått godt med..for jeg har greid å forklare det.. så jeg tenker at dette problemet ikke er så stort alikevel... jeg vet jeg må fikse opp i et elle annet, men jeg er da enda ung.. og kjærligheten har jeg vell tid til senere?? Så det jeg fokuserer på nå, er å få alt i orden med vennene...og det begynner å funke... så jeg vil si at dette problemet er et problem, men det ødelegger ikke dagene mine... som jeg tidligere skrev, så er jeg skikkelig glad og fornøyd...
huff.. dette ble litt skummelt igjen... tenker ikke over hva jeg skriver... men her er det... ærlig, fra hjertet...

Tror jeg har godt av å få dette ut...

GUD ER GOD

Nå har jeg sommerferie, og det er kjempe herlig. Skal jobbe en god del i sommer.. men det tror jeg skal bli greit.
Det er ikke lenge siden jeg kom hjem fra Skjærgårds nå. Det tok endel av. De som kjenner meg, vet at jeg er på topp når jeg får være på Skjærgårds en uke, å få danse, treffe nye og gamle venner, høre bra musikk og sole å bade!



Jeg vet ikke om bedre uke om sommeren! Skjærgårds 2001 forandra livet mitt... det gav meg enormt mye. Jeg fikk mange nye venner, og fikk se Gud på en ny måte. Og jeg oppdaga en gave som jeg ikke hadde tatt seriøst før... Så Skjærgårds er noe helt spesielt for meg. Det var der jeg traff Dereka, som de fleste sikkert vet hvem er! Hun er sååå skjønn!



I år tok det helt fullstendig av.. (som vanlig) Jeg hadde med meg to ikke-kristne kamerater som jeg har bedd for en stund. Alt jeg håpet på var at de skulle ha det gøy der nede... Og tro meg, det hadde de...De ville ikke reise hjem, og sa de kunne vært der en mnd til! Og ikke nok med det! Begge ble kristne!! whohooo! Kan ikke forklare den gledesrusen jeg hadde hele Skjærgårds. Jeg har aldri opplevd å se noen av mine venner bli frelst! Det er en følelse som ikke kan beskrives... Jeg tror det må være den beste følelsen jeg har kjent noen gang!
Gud har overrasket meg enormt mye i det siste. Og jeg føler meg utrolig velsignet! Kan ikke få uttrykke min takknemlighet nok, føler jeg. Kristen livet mitt går opp og ned, som alle andre kristne. Noen tror kanskje jeg har det topp med Gud alltid. Jeg tror nok jeg kan virke slik... jeg har hatt mye stress med Gud...men Gud har bare velsignet og velsignet meg. Nå de siste månedene, har jeg virkelig innsett hvor velsignet jeg er.
Det er ikke lett å oppdage det alltid. Det skjer ufattelig mye vondt i verden. Men har du noen gang satt deg ned og skrevet en liste over ting du er takknemlige for? Det gjorde jeg i vår, og når jeg ser på den ufattelig lange listen blir jeg nesten flau over at jeg ikke er takknemlig hele tiden... Jeg har Saron, en fantastisk menighet med mange ungdommer, og et kjempe hus. Har dere Sarons folk tenkt over hvor fint Sarons bygget egentlig er?! Jeg har mange venner...kristne og ikke-kristne. God familie, fint hus, nok penger, får gå på skole...(ja, det er en velsignelse det også!) Jeg får lede dansegruppa på Saron, og vi hadde en dansekonsert i vår, som gikk kjempe bra! Dette er bare LITT av det jeg har på listen min.

Det som tar mest av for meg nå fortidene er jo de kameratene som ble kristne... men også at min største drøm holder på å gå i oppfyllelse. Jeg skal få reise på turnè i 5 uker i høst til Nederland! Med GX Jam Impact Tour. For de som ikke vet hva det er, så er det et World wide danse og ekstremsport company som reiser rundt i verden og forkynner! Noen såg det kanskje for noen år siden i Bryne hallen på Bryne.. Men nå er det mye større.. og flere 1000 ungdom blir nådd gjennom Dansen og forkynnelsen.
Det gleder jeg meg ufattlig til. Det gjør å jobbe i sommer nesten gøy...for jeg vet det er sååå verdt det!



Jeg er glad for alt jeg har fått... I am blessed, from when I rise up in the morning, til I lay my head to rest. feel You near me! Oh Lord for all the worst and all the best, I am blessed!