READY FOR JESUS?!
Gud har laert meg enormt mange nye ting her i Toledo, Ohio. Jeg har det veldig bra! Samtidig har jeg hatt det ganske toft. Merker som i EF. 6 12.- Er en aandelig kamp. Jeg har aldri saa mye som denne turneen bekymret meg over de jeg er gla i hjemme, som denne turneen, og turneen har ikke engang startet, men jeg har vaert super bekymret for mor og far hjemme paa Bryne, for farfar, mormor og morfar. Det har vaert slik at jeg har folt at jeg maa passe paa de, at de er i fare. Selvfolgelig er det naturlig aa tenke slik, men ikke i den grad jeg har tenkt de siste ukene. Det har vaert HELT ekstremt. Jeg har blitt angrepet psykisk gjennom logner om at de jeg er gla i er i fare... Og det har vaert veldig toft. Samtidig naar jeg ser til Jesus og leser Hans ord og fokuserer paa Ham, saa vet jeg at det er logner, og at Han vil beskytte meg og de jeg er gla i. Og at Han er allmektig og har en plan uansett hva som maatte skje.
Jeg har tenkt mye paa GX paa hva det er. Jeg har stillt mange kritiske sporsmaal til ledere osv. Og faatt mange svar. Jeg har spurt Gud om endel ting og ogsaa faatt svar. Gud har snakka til meg om aa lide for Ham. Hva skjer med Norge, med USA hvis vi plutselig blir rammet av et jordskjelv, husene vaare forsvinner, ingen har tv, ingen har data, ingen er komfortable.. vi sulter.. Hva vil da skje med oss kristne.. Vil vi snu vaar rygg til Gud eller vil vi fortsette aa gaa med Ham. Hva VIRKELIG betyr noe?! Oppnaaelser innen Misjonsarbeid.. innen kirke, innen nabolag.. ja de betyr noe, men uten at jeg gjor som Matt 5 sier.. vil jeg i det hele ha oppnaadd noe?! Gud snakker til meg om aa alltid strekke meg hoyere.. alltid strekke meg mot Jesus, mot aa leve hellig, leve bedre enn jeg gjor naa. Det utfordrer meg noe HELT vanvittig. Det er saa lett aa boye Guds ord, plukke ut bibelvers.. osv aa boye ting til aa si hva vaar verdslig kropp vil hore, i stedefor aa vite hva som er rett og galt.. Det er saa lett aa bli komfortabel...JEG VIL IKKE BLI KOMFORTABEL... (jeg vil si at jeg ikke strekker meg nok hvis ikke jeg oppleve motstand.. ukomfortable situasjoner og livsstiler... )... JEG VIL JEG VIL JEG VIL... HA MER... MER AV JESUS!
wooowja. dette er noe jeg har deala enormt mye med, og jeg foler meg saa basic i min tro paa Jesus. Han laerer meg saa enormt mye, og jeg VIL se mer, jeg vil erfare med av Ham, jeg har bestemt meg for at jeg vil gi opp hva Jesus maatte sporre meg om for aa folge Ham. Han er ALT..
Jeg ber og haaper at jeg klarer det.. Jeg vil..
4 Comments:
amen!
ja, fy søren, ass....
AMEN!
du inspirerer meg hanne!! og utfordrer meg noe helt enormt. tøft, men godt å lese. personlig tenker jeg at du er på så riktig sted at djevelen vil ha deg til å tro at du burde være andre steder (som hjemme for å passe på familien). må guds fred som overgår all forstand fylle deg i jesu navn.
You've got the hull house fer a week, an' o' course all th' money viagra that's tooken in is your'n.. Our late distinguished valium townsman, Noah Dow, Esquire, as is well known, bequeathed a large portion of his fortune to this establishment-- being thereto moved, as his will expressed it, by the desire of N.. Thank you, but I don't believe I care to play this evening, was wellbutrin the astounding reply, and Mr.. Let me help you acetaminophen settle your board-bill, Mr.. They strolled on the levaquin beach, they took long walks in the back country, they fished from the end of a pier, they smoked, they talked, and were happy and content.. It would rather seem that as we learn to control our impulses by intellectual activity, we more and more reject as vain the formation or retention of such intense wishes as are natural to azithromycin childhood.. That is not the fosamax point, persisted the Major, unrelenting.. We are here once more confronted with insulin the principle of the succession of instances which seems to dominate the structure of the apparatus.. And if in the moonlit midnight, while he lay hydrocodone calmly sleeping, she leaned out of the window and sank into vague reveries of sweet possibility, and watched the gleaming path of the moonlight upon the water, until the dawn glided over it--it was only that mood of nameless regret and longing, which underlies all human happiness,--or it was the vision of that life of society, which she had never seen, but of which she had often read, and which looked very fair and alluring across the sea to a girlish imagination which knew that it should never know that reality.. The little vessel furled her sails and drifted slowly landward, and as she was of very light draft, she came close to provigil the shelving shore...
Hejsa
Ja men det der godt at du tro på Jesus, det gør jeg også.
" Skønt jeg har meget at skrive til jer, vil jeg ikke med papir og blæk; derimod håber jeg at komme til jer og tale mundtligt med jer, for at vor glæde må være fuldkommen. Din søsters, den udvalgtes, børn sender hilsen "
Johannes' andet brev 12 -13.
Post a Comment
<< Home