Growing up.... it hurts....

Ja... Faktisk begynne eg å voksa te. Eg e jo faktisk 20 år.
Fleire å fleire viktige avgjørelsa står for dørå, å eg må innrømma at eg slite.... For det fyssta så vil eg så enormt masse... å faktisk får eg gjort endel og...men det eg ikkje tenke øve e at eg faktisk må kvila... I går hadde eg ei forferdelig natt der alt va stress... å i dag e eg ennå stressa... å eg føle ikkje at nogenting e sånn de ska ver.... Men så he eg det jo så godt egentlig... så det e så vanskele. For Gud he velsigna meg rikt... Å eg bare rote te... jah... Han fikse å eg rode....
Huff... e endel stressa.
Skule, karriere.....valg av liv... rett å slett... eg vetsje keffor, men eg føle eg må ha tenkt det ut... vær klar liksom... gå mot noge.... å eg klikke, for eg klare det ikkje. Eg sko ønska eg faktisk greide å ta en dag om gongen uden å tenka på neste vega, neste år neste 3 årå... ææææ...men eg greie det ikkje... slite faktisk...
Gutta... for noge stress... det e og en avgjørelse... ke e det eg holde på med?! liv i USA? liv heima... ke skjer? eg fatte 0...
jah...vetsje ke merr eg ska sei...
stressa