Vancouver, Canada

Nå er jeg i Vancouver Canada, sammen med Charity Albers som fortidene bor her. Canada er fantastisk vakkert. Ti ganger finere enn USA... hehe... i hvertfall av det jeg har sett av USA..(jeg har faktisk sett ganske så masse.)
Anyways... Gud utfordrer meg helt enormt masse.
Charity har en tendens til å forstå meg og mine tanker, drømmer osv. Tiden her vil gå for meg mer personlig enn GX. GX også, siden vi begge er del av GX, og ønsker, ber å tenker nye tanker.
Jeg vet også at Gud vil gjøre masse i meg. Det er en tøff sesong personlig... Jeg har oppdaget endel ting med meg som ikke er fra Gud. Jeg prøver å søke Ham, lese mest mulig fra Hans ord, og fortsette å drømme stort. Noe jeg på en måte stoppte med. Jeg vet at Gud har en plan i vente... Og jeg er over alt på jorden så gla for at jeg er der Gud vil jeg skal være. Gla for at Han har vist meg hvor jeg skal gå, og at Han har gitt meg hjerte for noe... for Han, for folk.... for nasjonene...folkeslagene...
Disse dager er jeg overhvelmet av Guds kjærlighet...
Jeg har storrengjøring av meg selv... prøver å komme vekk fra janteloven... og hva menneske forventer å tenker....
Spesielt tanker som...først MÅ du ha en utdannelse, skaffe deg god jobb og nok penger, stifte familie, også når du har alt det i orden... DA kan du reise å forkynne Jesus. DA kan du innvolvere deg i kirken... Dette er ikke nødvendigvis galt... MEN jeg vet for min del, er jeg kalt... NÅ... Samuel..hvor ung var han da Gud kalte ham? jeg har lest om David disse dager... hvor gammel var han? Kaller Gud oss når vi har utdannelse og alt i orden?! kanskje? .... kanskje han og kaller oss som unge, slik Han kan forme oss slik Han vil... oppdra oss som Unge jenter, gutter, kvinner, menn etter Guds hjerte....
Gud har også sagt at han vil gi oss det vi trenger så lenge vi holder oss til Ham... Han vil se etter oss sååå mye mer enn han ser etter fuglene på marken. Han har sagt at hvis vi går når Han sier gå vil han være med oss....
Så hvis Gud har sagt gå.... GÅ!!
Jeg vil alltid gå der Gud sier gå. Jeg vet jeg har et kall..
Jeg vil ikke at noe skal hindre hva Gud har i oppdrag med meg.

Disse tankene er spennende, men samtidig skremmende...

Jeg vet ikke helt hva dette innnlegget er..
uansett! Jeg er gla for å være her. Gud du er ufattelig god..... elsker deg... La DIN vilje skje i meg.... tilgi meg for de galne tingene jeg har gjort....rens meg... form meg..bruk meg
AMEN

(PS: Huskirken, familien, venner, Saron! Takk for all støtte... God bless...keep praying!)