Bryllup

I helgen var jeg i bryllup til søskenbarnet mitt Andy og Randi. Det var mitt første bryllup, og jeg storkoste meg. I grunnen har jeg alltid likt selskap, ihvertfall når det er taler, men dette var ganske så fint, men også utrolig morsomt.
Slekta mi er kjent for å være ei slekt som bruker slike anledninger som dette til å skrøyte, fortelle gode ting om en person, men også HETSE:)
Jeg syntes nesten litt synd på Andreas, men han klarte seg bra! Det finnes jo utallige morsomme historier om Andreas, alt i fra å kaste urin på Odd Ivar til å krasje, bli påkjørt, klikke, å blitt bankt opp utallige ganger av brødrene. Vi lo godt, i hvertfall oss som forstod humoren. Ikke alle fra Reipå (der Randi er fra og kommer fra) fatta humoren vår, den er jo kanskje litt spesiell. '
Jeg synes det er kult å dra fram negative morosomme ting i tillegg til gode. Det er lett at det kan bli for suppette ved slike anledninger, men som sagt i slekta vår kan det bli en GODDEL hetsing..kanskje for mye...(synes jeg) men det var greit :)
Som Bjørnar skrev i sin blogg, så er bryllup jammen noe stort! Kjærlighet er flott og stort og skjørt!;)
Det virka enormt kjekkt å feire sitt eget bryllup. Jeg har aldri vært ei jente som har vært ekstrem på å tenke på å fantasere om bryllup, men det er jammen gøy å få se folk som finner hverandre og vil leve sammen alltid:) Jeg håper det skjer meg engang......om lenge..hehe..hvertfall ei stund:)
Gud er god:) Kjære Gud velsign ekteskapet til Randi og Andreas!