Hanne...hvor er hun fra? Hvordan og når kom hun til Norge?... hva tenker hun om det?!

Dette er spørsmål jeg har måttet svare på hele mitt liv. Så nå tenkte jeg, jeg skulle si det official... så her er da det jeg vet om meg selv:)

Som bare ca 1mnd gammel..(kanskje yngre) Ble jeg funnet av en politimann på en polititrapp i en liten fin by som heter Taegu i Sør av Sør-Korea...(byen er kjent for...hehe...det kan dere finne ut selv...) Men den kan minne litt om Bryne...antageligvis mer folk..siden det er ENDEL flere folk i Korea. Siden det var en politimann som fant meg...så finnes det med andre ord INGEN info om hvem som kan ha lagt meg der... med andre ord..det er umulig å finne mine biologiske foreldre...
Jeg var visstnok på et slags barnehjem i noen mnd i Sør av Korea ikke så langt fra Taegu..for så etter noen mnd å bli flyttet til Seoul (hovudstaden i Korea) Da jeg var 9 mnd hadde jeg fått et flott par i Norge.. (Kverneland) som gjerne ville ha meg.. Så jeg reiste 9mnd gammel på den lengste flyturen helt til Norge...kjente ingen..visste ikke hva jeg kom til... det må ha vært skummelt (..ikke at jeg husker en drit)...
Slik kom jeg altså til Norge...og mor og far flytta med engang jeg kom, til Bryne...(jeg har ikke bodd på Kverneland)
Så nå har jeg bodd her i ca18/19 år...Og jeg har det UTROLIG bra!
Noen av fagfolk jeg har truffe kan tenke seg at jeg ikke er en "ren" koraner...ei dame jeg har truffet som visstnok har peiling mente jeg hadde spesielle øyner...så jeg er kanskje en "blanding" hehe... + min fødsel dato er 13januar 1985..men legene er ikke sikre på datoen..de kan ta ca 1mnd feil..så kanskje jeg egentlig er en 84'er... Er alikevel gla for at jeg er 85-modell:)
Jeg føler meg RIKT VELSIGNET... ikke minst for at jeg har mor å far..å Jon...Men for at jeg bor i Norge..dette fantastiske landet... Gud har velsignet meg rikt som dere kan se. Jeg klarer ikke å tenke hvordan ting kunne vært anderledes.
Jeg snakker gjerne om det (det jeg vet...husker..) det er ikke noe problem..og har aldri vært noe problem.
Jeg har som de fleste adopterte...lurt på om jeg ligner på mora å faren min i Korea, men det er veldig fjernt, og jeg går ikke å savner dem..jeg har jo ikke noe forhold til dem i det hele..og kommer ikke til å få det...(forhåpentligvis..kanskje i himmelen...men ikke før..)
Jeg har hatt en enormt god oppvekst..ikke opplevd å bli mobba for at jeg er fra Korea..har så å si ikke hatt problemer..livet mitt har så og si vært en dans på roser... Gud er god.. og jeg har DE BESTE foreldrene...det mener jeg...kunne ikke hatt bedre.. og konge venner...den BESTE MENIGHETEN.. og alt jeg trenger...
Alt med min bakgrunn er bare spennende.. litt anderledes..og jeg er gla for at ting har blitt som de har....
E JO LIIIIIDE VELSIGNA!!

E i godthumør fortidene:)