STOR ER DIN TROFASTHET
De siste dagene har vært utrolig gode, jeg har egentlig ikke gjort noenting. Jobba litt, hengt med venner! Har hvertfall kost meg!
Det jeg har tenkt på er: Gud er trofast:) alikevel opplever mange at de føler at Gud ikke er der for dem...hva er grunnen til dette? Når Gud sier han er trofast...
Svaret på dette har jeg dessverre ikke...kanskje noen andre har det? Jeg kan fatte at folk blir fortvila, og at det er lett å ikke tro, når en føler at Gud ikke er med en, og ikke er trofast. Det er en ting når personen ikke har prøvd å ta kontakt med Gud, og bedt om hjelp fra han, og andre, men hvis personen har gjort ALT for å få kontakt med Gud, men alikevel ikke føler at Gud er trofast, da blir jeg helt stressa. Jeg må ærlig si at jeg ikke vet hvordan det er, eller hvordan det føles, for jeg har erfart at Gud er trofast. Det er vanskelig for meg å fatte...Jeg vil gjerne hjelpe, prøve å forstå, be for de vennene eller bekjente som jeg vet om som føler det slik. Jeg føler meg hjelpesløs. Men et råd jeg kan gi er å se på livet å se hva du er takknemlig for, se nøye på hva Gud har gitt deg av folk som bryr seg, familie,mat, godt land osv. Tenke i forhold til f.eks folk i Afrika, som ikke har annet enn tak overhodet, litt mat og et klesplagg, ikke en bibel engang. Men som priser Gud, og mener Han er trofast! Det utfordrer meg. Vi har det godt, og Gud er trofast. Kanskje ikke alltid ting går vår vei, kanskje de problemene vi har ikke løses like lett, og ting ser mørkt ut, men Gud er der, Han lytter, Han vil hjelpe, men vi må stole på Han, å legge ting fram for Han. Jeg vet ikke om dette "make sense" men dette har jeg tenkt litt på i det siste.
Jeg er så gla for at Gud er trofast! Jeg har lenge bedd for en kamerat. Nå skal jeg fortelle historien om han, som kan være til inspirasjon og pågangsmot for å nå ikke-kristne venner...
Jeg hadde truffe han da jeg var 15 for første gang, og ble imponert av hans talent i dans. Og prata litt med han da. Jeg traff på han tilfeldig etterpå rundtomkring, og sa hei osv. Det gikk ca. 6mnd med hei og hå med tilfeldigetreff. Så en gang begynte vi å prate litt mer, å vi avtalte å trene i lag en dag. Han har breakdance kurs rundtomkring i hele distriktet bla hadde han kurs på rødekorshuset på Bryne, så jeg kom dit, og begynte å trene med han annenhver onsdag. Så spurte jeg om han ville komme å trene med meg på Saron, jeg fortalte om dansesalen osv. Og han ble med, og vi trente av og til på Saron, og noenganger andrte steder. Så fant vi ut at vi skulle henge sammen en kveld, i lag med noen andre breakere, og 6mnd til kan du vel si vi kalte oss gode venner. Vi snakka godt i lag, og brukte gjevnlig tid sammen. Jeg ba gjevnlig gjennom hele perioden fra jeg traff han, om at Gud måtte bruke meg. Og det gjorde Han, gjennom små ting gjevnlig. Så til sommeren i fjor, da jeg hadde kjent han i 2 år, men vært god venn med han i 1 år, spurte jeg om han ville være med til Skjærgårds, jeg visste at det ville være en god mulighet for han til å treffe noen av verdensbeste breakdancere, som kunne være til inspirasjon, og som jeg visste ville be for ham, å sette Gudsord inn i undervisningen. Vi kjørte nedover, han + en annen kamerat jeg har truffe i forbindelse med han, og breakekameratene. På skjærgårds tok det helt av. Han begynte å spørre mer, og en samtale jeg og en som heter Louie, som er danser og preacher i GX, og han (Eric er forresten navnet på kameraten) hadde var helt utrolig, jeg fikk dele mitt vitnespyrd, å han fikk spørre om ALT han lurte på, å fikk si hva han tenkte. Dagene på den fine øya for avgårde. Torsdagen hadde vi opptreden med kursa vi hadde vært på, og i slutten tala Louie, og det var forbønn, og Eric og han andre kameraten (Glenn) tok begge i mot Jesus den dagen!!!! LIIIIIIDE
Dagen etterpå var de på kurs med Knut Tveitreid: "hjelp, jeg har blitt kristen, hva gjør jeg nå" Jeg var med på kurset i "feirekomiteen" og sammen feirte vi med god mat og brus at flere hadde tatt i mot Jesus på Skjærgårds.
Da vi kom hjem, fikk jeg meldinger av han ene kameraten (Glenn) med bibelvers, gjevnlig, han fortalte meg om ting Gud hadde vist han, og det har gitt meg ENORMT mye. Han andre kameraten min fikk sin første Bibel, og jeg tror han leser i den. + jeg fikk begge til å skrive seg opp på heltids kurs med ACTA og SubUrban, så nå reiser det til Oslo, og får undervisning i Bibel og dans der. Det beste er: De er blitt smittende!!!! Han ene kameraten er aktiv i militæret sitt kristne arbeid på basen han er i. Og har søkt, og skal kanskje være med i Storsalen sitt team neste år. Eric reiste i dag til Oslo med UIO, for å bli trent opp i dans, og forkynning, og skal reise på UIO sin City For Jesus Tour nå i mai!! Og neste helg skal vi + Olaug til Flekkefjord, for å undervise på Acta sin Kaktusfestival, som er en barnedansefestival!
HALLELUJAH
HALLELUJAH
HALLELUJAH
GUD ER TROFAST
Dette kan også bekrefte at visjonen på Saron fungerer. INKLUDERT, FRELST, SMITTENDE. Hvis du ser på historien kan du se at det var slik det skjedde. Ikke at de ble inkludert i Saronsmiljøet, men inkludert av en kristen... (jeg jobber med å få dem inn i Saronsmiljøet....og det kommer...tar bare litt tid... problemer med arbeid på fredager, militæret osv...men det kommer!!) Så ble de frelste...etter en god stund...er viktig å bygge relasjonen sterk først... og nå er begge smittende!!
WOOHOOOO
SMILESMILESMILE:) :) Det va det Hanne hadde å sei i dag!!
Det jeg har tenkt på er: Gud er trofast:) alikevel opplever mange at de føler at Gud ikke er der for dem...hva er grunnen til dette? Når Gud sier han er trofast...
Svaret på dette har jeg dessverre ikke...kanskje noen andre har det? Jeg kan fatte at folk blir fortvila, og at det er lett å ikke tro, når en føler at Gud ikke er med en, og ikke er trofast. Det er en ting når personen ikke har prøvd å ta kontakt med Gud, og bedt om hjelp fra han, og andre, men hvis personen har gjort ALT for å få kontakt med Gud, men alikevel ikke føler at Gud er trofast, da blir jeg helt stressa. Jeg må ærlig si at jeg ikke vet hvordan det er, eller hvordan det føles, for jeg har erfart at Gud er trofast. Det er vanskelig for meg å fatte...Jeg vil gjerne hjelpe, prøve å forstå, be for de vennene eller bekjente som jeg vet om som føler det slik. Jeg føler meg hjelpesløs. Men et råd jeg kan gi er å se på livet å se hva du er takknemlig for, se nøye på hva Gud har gitt deg av folk som bryr seg, familie,mat, godt land osv. Tenke i forhold til f.eks folk i Afrika, som ikke har annet enn tak overhodet, litt mat og et klesplagg, ikke en bibel engang. Men som priser Gud, og mener Han er trofast! Det utfordrer meg. Vi har det godt, og Gud er trofast. Kanskje ikke alltid ting går vår vei, kanskje de problemene vi har ikke løses like lett, og ting ser mørkt ut, men Gud er der, Han lytter, Han vil hjelpe, men vi må stole på Han, å legge ting fram for Han. Jeg vet ikke om dette "make sense" men dette har jeg tenkt litt på i det siste.
Jeg er så gla for at Gud er trofast! Jeg har lenge bedd for en kamerat. Nå skal jeg fortelle historien om han, som kan være til inspirasjon og pågangsmot for å nå ikke-kristne venner...
Jeg hadde truffe han da jeg var 15 for første gang, og ble imponert av hans talent i dans. Og prata litt med han da. Jeg traff på han tilfeldig etterpå rundtomkring, og sa hei osv. Det gikk ca. 6mnd med hei og hå med tilfeldigetreff. Så en gang begynte vi å prate litt mer, å vi avtalte å trene i lag en dag. Han har breakdance kurs rundtomkring i hele distriktet bla hadde han kurs på rødekorshuset på Bryne, så jeg kom dit, og begynte å trene med han annenhver onsdag. Så spurte jeg om han ville komme å trene med meg på Saron, jeg fortalte om dansesalen osv. Og han ble med, og vi trente av og til på Saron, og noenganger andrte steder. Så fant vi ut at vi skulle henge sammen en kveld, i lag med noen andre breakere, og 6mnd til kan du vel si vi kalte oss gode venner. Vi snakka godt i lag, og brukte gjevnlig tid sammen. Jeg ba gjevnlig gjennom hele perioden fra jeg traff han, om at Gud måtte bruke meg. Og det gjorde Han, gjennom små ting gjevnlig. Så til sommeren i fjor, da jeg hadde kjent han i 2 år, men vært god venn med han i 1 år, spurte jeg om han ville være med til Skjærgårds, jeg visste at det ville være en god mulighet for han til å treffe noen av verdensbeste breakdancere, som kunne være til inspirasjon, og som jeg visste ville be for ham, å sette Gudsord inn i undervisningen. Vi kjørte nedover, han + en annen kamerat jeg har truffe i forbindelse med han, og breakekameratene. På skjærgårds tok det helt av. Han begynte å spørre mer, og en samtale jeg og en som heter Louie, som er danser og preacher i GX, og han (Eric er forresten navnet på kameraten) hadde var helt utrolig, jeg fikk dele mitt vitnespyrd, å han fikk spørre om ALT han lurte på, å fikk si hva han tenkte. Dagene på den fine øya for avgårde. Torsdagen hadde vi opptreden med kursa vi hadde vært på, og i slutten tala Louie, og det var forbønn, og Eric og han andre kameraten (Glenn) tok begge i mot Jesus den dagen!!!! LIIIIIIDE
Dagen etterpå var de på kurs med Knut Tveitreid: "hjelp, jeg har blitt kristen, hva gjør jeg nå" Jeg var med på kurset i "feirekomiteen" og sammen feirte vi med god mat og brus at flere hadde tatt i mot Jesus på Skjærgårds.
Da vi kom hjem, fikk jeg meldinger av han ene kameraten (Glenn) med bibelvers, gjevnlig, han fortalte meg om ting Gud hadde vist han, og det har gitt meg ENORMT mye. Han andre kameraten min fikk sin første Bibel, og jeg tror han leser i den. + jeg fikk begge til å skrive seg opp på heltids kurs med ACTA og SubUrban, så nå reiser det til Oslo, og får undervisning i Bibel og dans der. Det beste er: De er blitt smittende!!!! Han ene kameraten er aktiv i militæret sitt kristne arbeid på basen han er i. Og har søkt, og skal kanskje være med i Storsalen sitt team neste år. Eric reiste i dag til Oslo med UIO, for å bli trent opp i dans, og forkynning, og skal reise på UIO sin City For Jesus Tour nå i mai!! Og neste helg skal vi + Olaug til Flekkefjord, for å undervise på Acta sin Kaktusfestival, som er en barnedansefestival!
HALLELUJAH
HALLELUJAH
HALLELUJAH
GUD ER TROFAST
Dette kan også bekrefte at visjonen på Saron fungerer. INKLUDERT, FRELST, SMITTENDE. Hvis du ser på historien kan du se at det var slik det skjedde. Ikke at de ble inkludert i Saronsmiljøet, men inkludert av en kristen... (jeg jobber med å få dem inn i Saronsmiljøet....og det kommer...tar bare litt tid... problemer med arbeid på fredager, militæret osv...men det kommer!!) Så ble de frelste...etter en god stund...er viktig å bygge relasjonen sterk først... og nå er begge smittende!!
WOOHOOOO
SMILESMILESMILE:) :) Det va det Hanne hadde å sei i dag!!
1 Comments:
seks hikayesi
Post a Comment
<< Home