Dans!

Det er så sinnsykt godt å få danse...danse for Gud...Når jeg får danse får jeg uttrykke følelsene mine, på min måte. Det er sinnsykt godt!
Alt det kreative i meg kan jeg bruke i dansen... dans er genialt..!! tilbedelse, bønn, lovprisning, trim, glede, musikk, uttrykke stemmninger, kreativitet, styrke, utholdenhet, fleksibilitet, kroppsbeherskelse, koordinasjon...Dans er et redskap som Gud kan bruke for å nå noen..... dans...dans..dans oppå bordet! hehe
hallo?! Har du noen gang tenkt hvor genialt det er?!
sjekk ut det bra scene bildet! Blacklight lager en enormt kul effekt!

LIVET ER TØFT
Jeg har hatt det ganske tøft i det siste. Har hatt en følelse av å ikke strekke til, ikke være god nok... og det har vært helt forferdelig. Det har ødelagt humøret, og har preget meg veldig mye. Jeg har prøvd å gjøre mye for å prøve å få følelsen tilabke av å strekke til, men det har ikke funka. Jeg prøvde å rømme fra det, men det gikk ikke. Som Jon Arne prata om har jeg hatt noen apekatter..(synd) i livet også, å det har vært vanskelig selv om jeg har sagt det til Gud. Noen ting må du ordne opp med f.eks med mennesker og tilværeselsen, livet ditt. Gud er jo der, og det er godt, men jeg kan jo ikke bare sitte å vente at Han skal fikse de tingene som er drit i livet mitt. Jeg må jo faktisk gjøre noe selv. Gud lovte ikke at livet skulle være enn dans på roser, men han har lovd å elske meg og være der for meg uansett. Men da står jeg jo alikevel med mye som jeg må ordne å gjøre...Det kan være enormt vanskelig. Jeg har forstått at noen ser på meg som sterk. Jeg har fått av flere som har bedd for meg som sterk kvinne i Gud (strong woman of God).. Jeg føler meg ikke direkte svak, det er ikke sånn at jeg føler meg dum, eller har dårlig selvtillitt som ødelegger... men som alle andre har jeg svakheter, noen ting som feller meg. Det ene er når jeg ikke strekker til...ikke er god nok for noen...Det er noe som tapper meg for selvtillit. Det er det værste jeg vet. Mange tilfeller er det meg selv som stter krav om sånn å sånn skal det være, det og det skal jeg greie, oppnå osv. Og når jeg da ikke greier det, blir jeg veldig skuffa. Men det som sårer mest er å ikke være god nok for andre...det er ikke det at noen sier at jeg ikke er det, men når en blir skjøvet som siste mann i prioriterings lista, føler en på en måte at du ikke er "godnok" . Jeg har ei venninne som heter Margrete. Vi var veldig gode venner på barneskolen og begynnelsen av ungdomskolen. For meg er venner noe av det viktigste og en av mine topp prioriteringer. Meg og Margrete er gode venner nå, men fra ca 9 klasse ble det bare slutt på vennskapet vårt en lang periode. Det dumme var at vi ikke visste hva som skjedde, vi sklei bare fra hverandre. Jeg vet at noen ganger kommer det bare et veiskille, hvor venner tar hver sine veier... that's life, men det er det værste jeg vet. Visstnok var det endel ting som var inne i bildet, men poenget var at jeg følte at jeg ikke var god nok, at jeg ikke var en god venn. Og når det er noe va det jeg setter høyest, så sårer det enormt mye når du ikke lenger er prioritert. Vi ble venner igjen på vidergående, så det er jo gudd. Men jeg tror at etter å ha følt sterkt å ikke være prioritert, å når jeg ikke har fått det bort, så ligger det der og graver.. og ødelegger. Selv om jeg har mange gode venner har jeg hele tiden frykten om å ikke strekke til, ikke være god nok. Jeg tror ikke jeg er alene om det. Men i det siste har det kommet tilbake, og det er enormt vondt.... Life is though...

JULEFØLELSE...


Nå nærmer julen seg med stormskritt, og vi sliter alle med tentamener, eksamener og jobb. Også må vi handle julegaver, skaffe juletre.. skrive julekort å planlegge hvor vi skal til en hver tid. Det er ganske stress det.. Julefølelsen som jeg hadde da jeg var liten... *kremt kremt*..yngre... er ikke der lenger, og det irriterer meg enormt! Skulle ønske jeg kunne få den tilbake på et vis... Det er jo selvfølgelig koselig med jul, det er gøy å pynte juletreet..pynte rommet...lage gaver, skrive kort.. det er ikke det, men det mangler liksom en følelse..jeg vet du ikke skal basere ting på følelser, men alikevel føler jeg det mangler noe uten julefølselsen. Noen julesanger er med og hjelper mye... Har lenge vært slik at jeg på en måte har lengta tilbake til da jeg var liten, og gruer meg...og hater å innrømme at jeg begynner å bli stor...voksen... Når noen kaller meg kvinne noe som VG gjorde i forbindelse med Dereka...da måtte jeg le...det stemmer ikke i mitt hodet... og sikkert ikke i noen andre sitt heller..hehe... Det er også spennende, men skummelt å vokse.. Barna er liksom beskytta så godt...de ser ikke så lett alt som ikke er slik det burde...
Julebudskapet sier noen faller bort...det stemmer jo...noen barn tenker ikke på Jesus barnet i det hele.. Jul for dem er materialistiske gaver, og julenisser og god mat. Noen tenker på tiden som vanskelig, fordi de blir splittet mellom mor å far. Noen er kanskje så heldige at de har en kveld med familien der alle tenker på hverandre, og glemmer krangler og uenigheter for bare en kveld... Jeg synes det engelske navnet for Julaften er mye bedre...og hele navnet på høytiden også...
CHRISTMAS! Christ-mas..Christ came... det sier så mye mer... Jul...julenisse.. hva har det med Jesus å gjøre... så kaller de julenissen for Santa Claus... en hellig Claus.. en god mann som gjorde gode ting... det "make more sense"
Jeg har prøvd å fått tak i Frelsesarmeen i Stavanger pr. tlf, men får ikke tak i de... Bryne frelsesarmeen gjør ikke noe på julaften...så jeg er usikker på hvordan det skal gå med juleplanlegget mitt... Jeg får be å se...
Jeg skriver nok mer etterhvert...kanskje får jeg plutselig julefølelsen tilbake...
Her kommer en julesang jeg liker:

Min Julesang

Mørket har lagt seg og byen er stille
Gaten er dekket av nyfallen snø
Treet står pyntet med tindrende lys
Det er jul igjen
Øynene stråler av fryd og forventning
Hjertet banker, gir kinnene glød
Alt er så godt å fra stuen der høres en Julesang
Min julesang

Jul er å dele sin glede med andre
dele det håp som har senket seg ned
Jul er å si vi er gla i hverandre å kjenne fred
Jul er å gi til en bror å en søster,
gi av det brød å den rikdom du har
Jul er å være i sammen å synge en Julesang
Min julesang...

Det er slik som hyrdene såg
Det som himlenes engler forkynte
Glede og fred det har Gud i sin nåde
sendt ned til oss
La håpet få fylle ditt sinn,
og la jubelen fylle ditt hjerte
La denne kveld ble en fredskveld for alle som bor på jord