Hei hei, HJEMME IGJEN

Jepp, nå er jeg hjemme, har vært hjemme i snart en uke. Men begynner allerede å savne alle folka fra GX...
Har endel ting jeg bør gjøre.. lekser og diverse. Etter jeg kom hjem var jeg ganske "høy" og riktignok er drugs lovlig i Nederland, men jeg var ikke høy på den måten...hehe... Har det bra, men jeg tror det er EN som ikke er så glad for at jeg har opplevd så mye, så han prøver stadig å ta meg.. Og som noen kanskje las på bloggen min mens jeg var der nede, så skrev jeg om at jeg hadde bestemt meg for å tilgi han som drepte Dereka. Og jeg tror at siden jeg tilgav, åpenbarte Gud mange ting til meg. Og det liker ikke han andre noe særlig. Og han vil ta meg der det gjør mest vondt. Jeg har hatt det litt opp og ned med det med Dereka, og det var skikkelig vanskelig å tilgi han som drepte henne, og jeg strever endel med det ennå. En ting jeg ble fortalt da det skjedde var at hun IKKE var voldtatt + noen flere detaljer om drapet. Men første ting jeg ser i avisa når jeg kommer hjem, er siktelsen om voldtekt, innbrudd og drap... Det kom som en hard bombe i meg, og jeg har strevet endel med det etter jeg kom tilbake. Det gjør det enda vanskligere å tilgi på en måte, men mest føler jeg på det at Dereka har hatt det så vondt. Og det skjærer meg i hjertet. Jeg var forberedt om at ting kom til å bli hardt når jeg kom hjem, for jeg var klar over at djevelen ville prøve seg. Jeg var sikker i meg selv at han ikke skulle greie det, men nå har han gjort slik at jeg synes det er vanskligere å tilgi og alt rundt det som skjedde er blusset oppigjen, og det preger meg, humøret mitt. Det stresser meg, for jeg har ikke tid til å tenke på det..har masse skolearbeid jeg skulle gjort, føler jeg bør bruke tid til å vitne, for jeg har opplevd så mye og jobb osv... Så det passer så dårlig... Rettsaken skal være 3 november. Jeg gruer meg skikkelig...akkurat nå ere jeg redd for at enda verre ting skal komme fram. Og jeg vet at jeg ikke er klar for å vite ALT enda. Kanskje jeg får en ro i meg, men jeg vet bare ikke hva å forvente. Så hvis folk leser, så kan dere være med å be for meg, for jeg stresser endel....
Takk...
Guds velsignelse....