HERLIG HELG

Denne helga har vært avslappende og god. Begynte helga med et enormt bra ungdomsmøte. Det var kjekkt å se så mange ungdommer, gamle og nye på Saron. Lørdag morgen sotd jeg opp og drogpå sopp-tur med far, noe jeg ikke har gjort siden jeg var sånn 11 år. Det var faktisk kjempe gøy. Vi fant noen få matrisker, og ganske mange kremler. God gang! Jeg har funnet ut at jeg savner å bruke tid med min far. Som liten var jeg med far overalt. fra 13 års alderen slutta jeg å henge med han, det var lissom ikke så spennende lenger. Riktig nok prata jeg med far, og vi var nære denne perioden,men jeg slutta å henge med han. Nå en dag som jeg kikke nedover bloggen min, merka jeg at jeg hade skrevet endel om far... hehe, så da tenkte jeg: ...hmm...hvorfor skriver jeg om han? Jeg tror jeg savner å henge med han. Så jeg bestemte meg for å gjøre noe med det, og det var kjempe koselig. Jeg følte meg litt som om alt var som før, "gamle dager" hehe... da jeg hang med far. Det gjorde SKIKKELIG godt!
Om kvelden hange jeg med Larsi å kameratgjengen... og i dag har jeg sett på disneychannel, og slappa av...ikke stressa med noenting i grunnen... Tror jeg trengte å "henge" med meg selv litt.
Selv om det sikkert ikke virker som om jeg har fått noe ut av helgen, så har jeg fått ENORMT masse utav den, og jeg tror jeg vil ha mer energi ut i uka!
HERLIG HELG ASS!

Kult bilde av min far fra 17 mai-toget, da speiderne vant for morsomste/mest kreativt innslag i folketoget!

">

VENNER

I dag mens jeg ba kom jeg på hvor virkelig MYE vennene mine har å bety for meg. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Jeg er så heldig at jeg har mange venner, mange GODE og nære venner. Tone Underhaug er mi bestevenninne, det har hun vært siden jeg var sånn 5-6 og jeg er stolt av å ha henne som bestevenninne, og glad for at vi har klart å holdt oss bestevenninner helt siden vi var små. Jeg tror Gud har hatt en GOD plan;) Tone vet så å si alt om meg. Hun forstår meg på en helt spesiell måte, og kjenner og føler på det jeg føler. Det er så godt å ha noen som blir lei seg hvis du er lei deg...Som lissom føler din smerte. Jeg har noen venner som jeg ikke ser så ofte lenger, men som har kjent meg lenge, og som når jeg treffer de, så snakker vi som om vi skulle ha vært med hverandre hver dag. Det er sinnsykt godt.
Jeg har venner i ulike sammenhenger, noen er nye, mens andre er gamle. Jeg liker å få nye venner, jeg vil så gjerne ha tid å plass til alle. Det kan lett bli et problem for meg.... Jeg får ikke tid til det jeg vil.
Men Gud ser hva jeg trenger og hvem jeg trenger. Jeg tror han lhar leda vennene mine til meg, og meg til dem. Det er fantastisk hvordan Gud fikser vennskap!
Venner tror jeg betyr mer for meg enn jeg selv tror. Jeg tror de betyr MYE, men jeg tror også de betyr mer. Da jeg mista Dereka føltes det som om hjertet ble knust, og en del av meg forsvant med henne. Hun var min lille engel. Jeg er utrolig redd for å miste noen av mine venner.
Jeg skal antageligvis reise bort en stund etter videregående. Det som er skrekken min, er at jeg skal miste vennene mine. Olaug er ei god venninne, vi går i samme klasse. Og jeg ser henne mest i skole og dansesammenheng. Jeg er livredd for at vi skal miste kontakten hvis jeg reiser bort. Jeg tror og vil prøve alt jeg kan for at det ikke skal skje, men jeg er likevel redd for det. Å miste en venn er jo som å miste en del av seg selv.
Friends er en serie på tv som mange ser. De har mye bra humor i den serien... jaja...uansett... I`ll be there for you er en kjempe bra sang. les teksten på den:

The Rembrandts
I'll Be There For You


So no one told you life was gonna be this way
Your job's a joke
You're broke
Your lovelife's D.O.A.
It's like you're always stuck in second gear
When it hasn't been your day, your week, your month, or even your year

CORUS:
But I'LL BE THERE FOR YOU
(WHEN THE RAIN STARTS TO POUR)
I'LL BE THERE FOR YOU
(LIKE I'VE BEEN THERE BEFORE)
I'LL BE THERE FOR YOU
('CAUSE YOU'RE THERE FOR ME TOO)

You're still in bed at ten,
and work began at eight
You've burned your breakfast
So far, things are goin' great
Your mother warned you there'd be days like these
But she didn't tell you when the world has brought you down to yourknees
that

(CHORUS)

No one could ever know me
No one could ever see me
Seems you're the only one who knows, what it's like to be me
Someone to face the day with
Make it through all the rest with
Someone I'll always laugh with
Even at my worst I'm best with you
It's like you're always stuck in second gear
When it hasn't been your day, your week, your month, or even your year

(CHORUS)

I'll be there for you I'll be there for you
I'll be there for you...
('CAUSE YOU'RE THERE FOR ME TOO)

BØNN

Bønn er en ting jeg har tenkt på i det siste. Jeg tenker hele tiden..ber jeg nok..? Bønn ble for litt over et år siden en helt annen ting for meg. Det gikk i fra noe jeg følte jeg ville i rutine, og kanskje måtte som kristen, til å bli noe jeg ønsket, noe som hang sammen med hverdagen min, noe jeg følte nødvendig...
Det med bønn har vokst mer og mer, og jeg kjenner det naturlig å bare ta en bønn hvor som helst når jeg føler for det. Og bønnen har blitt også som å henge med Gud... Den siste uka har jeg fått kjørt endel sent om kveldene, og jeg har kjørt ekstra turer fordi jeg merker det er så godt å be når jeg kjører. Det er lissom bare meg og Gud, og jeg henger lissom med han. Jeg ber, og jeg lytter. Bønnen gir meg styrke for dagen.
Jeg las nettopp ei bok der en mann forklarte at hver kveld han kom hjem fra jobb gikk han fra seng til seng opp på rommet til de sovende barna og ba for hver enkelt...HVER kveld, og etter å ha bedd sammen med kona, før han sovnet ba han for henne. Helt konkret.
Det fikk tankene mine til å fly. Så genialt. Han ville be helt konkret for de han er glad i.
Hvis dere har lest bloggen min tidligere har dere kanskje sett at jeg har laget et bilde med mange bilder av venner på som jeg ber for. Jeg syntes det var godt å lissom se dem, og det hjelper meg til å huske alle... Men det som han her mannen i boka gjorde, syntes jeg var helt spesielt og genialt. Hvis eller når jeg får en familie sammen med noen engang vil jeg gjerne prøve å gjøre det. Ha en fast rutine der jeg ber for min familie.
Jeg tror det er enormt viktig å be for dem man er glade i. Bønn har så mye mer kraft enn vi tror. Jeg liker når jeg får meldinger av venner og kamerater som har det tøft og som spør om jeg kan be for dem.... Da vet jeg at noen jeg er glad i har det tøft, og jeg kan be konkret for dem.
Det jeg har fokusert på er at bønnen min ikke bare skal bli envegskomunikasjon, men også at jeg lytter til hva Han har å si. Det blir ofte så lett å bare pøse ut med mine bønnemner.
Jeg tror Gud ofte vil svare noen bønner når vi ber til ham... Jeg kan gå rundt å tenke... Gud..hvorfor svarer du meg ikke... men så har jeg ikke lytta til han engang.
Jeg tror jeg har funnet ut litt om bønn, men jeg tror samtidig at bønn kan være så mye mer. Jeg ber Gud om at Han skal vise å lære meg mer om hvordan å komunisere med Ham. Det er utrolig spennende!

NYTT SKOLEÅR!
Nå nærmer skolen seg betraktelig. Dette er det siste året på videregående...etter det står jeg fri! Jeg ser enormt fram til det. Men samtidig er det litt skremmende. Jeg må lissom begynne å tenke på hva jeg skal bli... Alle spør stadig..hva skal du bli? hva vil du studere... hva om jeg ikke vil studere??... jeg tror nok jeg vil studere noe, men jeg blir veldig lei av at folk spør hva jeg skal bli... for meg blir det hva jeg er... hvordan vil jeg være... i nåtid. Riktignok er fremtiden også viktig, men jeg er en "lev nå" person... å ingen kan vite hva morgendagen bringer. Men som min vise mor sier, så må jeg jo planlegge å leve som om morgendagen kommer....
Men dette med fremtiden og å bli voksen er noe jeg synes er veldig skummelt. Jeg vil kanskje ikke bli voksen... det er så mye ansvar... Neste januar er jeg 19 år... det høres så mye ut! Jeg kan ikke se meg selv som en 19 åring. Det er lissom noe som ikke stemmer. På en måte vet jeg at jeg har modnet...osv osv, men noen ganger føler jeg meg som en 15-16 åring.
Dette året blir et hardt år. Mye press på skolen karaktermessig. Jeg har krav til meg selv. Og jeg vil få det utrolig travelt, så jeg gruer meg litt til neste år. Jeg vet at det vil bli vanskelig, og at jeg må planlegge tiden min nøye, for å få noe sosialt liv i det hele. Men slik er lissom livet mitt, og jeg tror kanskje jeg liker å ha det sånn også, samtidig som det er stress..
Mye kult skjer...jeg skal jo til Nederland, noe som er helt sykt for meg! Og som jeg ENORMT til... + siste året som danser på Lundehaugen, det er veldig mye gøy siste året, samtidig som det er hardt. Vi skal ha en avslutningskonsert, som jeg gleder meg kjempe masse til! Og jeg har store drømmer og tanker for dansegruppa på Saron for dette året.
Når jeg ser tilbake på alt jeg lærte, alt jeg erfarte alt som skjedde sist skoleår, og år på Saron osv.. så har det skjedd enormt mye, og jeg gleder meg over det. Det har vært tøft og vanskelig i noen perioder, når det har skjedd vanskelige ting, men det har vært sinnsykt mye godt og...
Jeg tror dette året vil bli bedre... jeg tror somregel alltid at fremtiden har noe bedre... jeg tror at Gud har ENORMT mye å gi dette året! Jeg gleder meg til å se Han virke!!

Jeg har en skrekk om at folk skal glemme at Dereka levde... så igjen.. her er et vakkert bilde av henne!

">

COME CLEAN

I det siste har jeg prøvd å jobbe med klaustrofobi tingen min... Noen vil som kanskje noen tenker kalle meg også en "kaktus", men jeg kaller meg selv for en som har klaustrofobi for mine medmennesker.
Uansett...
Jeg har prøvd å jobbe med denne tingen, for jeg vil jo ikke at jeg skal være slik. Og jeg vil erfare det jeg ser andre erfarer når de slipper folk inn... Bønn tror jeg var et sjakktrekk å starte med, og litt etter litt tror jeg jeg kommer videre...
Det jeg har merket har vært en ting jeg har prøvd på som jeg tror har hjulpet meg flere hakk på veien er å komme reint med de jeg har uoppgjort med. Å snakke om de tingene i vennskapet som jeg synes er vansklige, få ut hva jeg tenker, og hva den andre tenker, hvertfall vennskapsmessig.
Som 15/16 åring gjorde jeg noe som jeg angra enormt mye på. Jeg såra noen enormt, som jeg var skikkelig glad i. Jeg ble kald, men reagerte på HELT FEIL måte, og gjorde noe dumt. Hele livet har det plaget meg. Det har aldri forsvunne. Jeg visste at jeg var tilgitt... jeg visste at Gud hadde tilgitt meg, men det var merkelignok ikke nok. Jeg tror grunnen var fordi jeg ikke klarte å tilgi meg selv....og hvis jeg ikke kunne tilgi meg selv, hvordan kunne den personen tilgi meg, og Gud.... Det har gravd og gravd inni meg, og det ble vondere å vondere...og jeg tror jeg reagerte med å pushe andre fra meg. Og jeg har såra flere å flere av de jeg er glad i. Men nå nylig fikk jeg annledning til å sette meg å prate med først ei venninne, å vi kom reint om ting vi tenkte på og ting som ikke var bra i vennskapet vårt. Jeg måtte komme "low" og innrømme feil. Og vi gikk inn for komprimiss og gikk inn for å rette opp i ting, og ALLTID prate om ting, og ikke la det gå inni, å bygge seg opp mer å mer...
Etter det kom jeg et godt stykke videre... (tror jeg...kan ikke vite noe sikkert, men jeg tror det...)
Så nå nylig fikk jeg prate med den personen jeg såra som 16 åring, episoden som jeg ikke klarte å tilgi meg selv for. Jeg visste at nå hadde det gått tid, og ting var mye anderledes, men jeg visste at den tingen kom til å jakte meg resten av livet hvis jeg ikke "came clean" Jeg tok mot til meg, og ba endel på forhånd, så prata jeg med personen. Jeg følte jeg tok av 3 kilo etter samtalen. Personen som jeg hadde såra visste at jeg hadde sletet med det, men forklarte meg hvordan ting hadde vært, og at det var meg selv jeg måtte ordne opp med, for jeg var tigitt.... jeg måtte lære å tilgi meg selv. Og vi fikk pratet pm det som skjedde grundig... og nå tror jeg, jeg er ferdig med det.
Jeg ser tilbake på episoden og tenker, hvordan kunne jeg har vært så dum, så tankeløs og ond.... det kommer jeg nok til å tenke framover... tenke at jeg irriterer meg over at det i det heletatt skjedde... men nå ser jeg tilbake på det på en annen måte igjen... itillegg til det andre. Jeg er på en måte ferdig med den saken....
hullet som jeg føler har blitt gravd og gravd helt fra episoden til nå har liksom stopt opp... det er ikke mer kraft igjen til å grave... hullet blir på en måte istede leget gradvis...
Det er helt fantastisk.
Jeg tror det er en laaaaaang veg til jeg klarer å binde meg til noen... og jeg vil ikke risikere å hoppe inn i noe som helst, å så såre noen slik jeg vet jeg kan... så jeg er klar for å jobbe med "det" fortsatt be en goddel om det... og ta det gradvis...
Men jeg kan ikke forklare hvor godt det er å komme CLEAN

Bønneliste

Jeg har nå kjøpt meg ny bibel, tenk at jeg ikke finner den andre! Jeg har gått frustrert å lett etter den i 2-3 mnd nå. Jeg finner den ikke noe sted. Og for meg er bibelen veldig personlig. Jeg har mange dype tanker som jeg har notert meg og bilder o.l
Det jeg hadde i den gamle bibelen, som jeg vil bringe over til min nye bibel er bønnelistene jeg hadde. Det er ganske genialt. For det første er det ikke bare en liste, men digitale bilder av mine gode venenr som jeg har satt sammen og som jeg har i bibelen min. Ikke alle jeg ber for har jeg bilde av, men da har jeg de med skrift også når jeg får tak i bilde, redigerer jeg dem på pc`en min slik at jeg får bildet inn i bibelen. Bildene er i ulik størrelse, ikke for at andre er mer prioritert enn andre, men rett og slett tilfeldig at bilde er sånn... dette har jeg gjort noe digg med, så hvis dere vil se, kan dere spørre om å få sjekke den nystasja bibelen min!

Er det noen som vil at jeg skal be gjevnlig for dem kan dere sende et digitalt bilde! :P
Hahaa..... nei men jeg synes det er kjempe digg. Da er det lettere å huske på alle, og det er greit å kunne se dem på en måte...
skal sette inn et av bildene som jeg har redigert sammen... synes det er litt kult...
Det jeg også liker å gjøre med en ny bibel, er å gjøre den til min personligebibel. Jeg vet at innholdet i bibelen vil være det samme uansett, men jeg liker å gjøre forholdet mitt til Gud mest mulig personlig, så da er det naturlig for meg å stasje opp biblen min, og gjøre den personlig. Så jeg planlegger "sketsjer" på godt norsk og andre kunstverk jeg vil ha i bibelen min. Jeg liker små kort jeg har fått av venner. Oppmuntrings ord o.l

">


Over til en helt annen ting...

Som noen fååå vet så har jeg bestemt meg for å tilbringe julafta i Stavanger med frelsesarmeen. Dette var noe jeg kom på en gang for lenge siden, og sist jul sa jeg.. neste jul skal det skje... så jeg tenkte jeg skulle skrive det i bloggen, slik jeg husker det og får press på meg, og slik at andre og kanskje finne ut at de kan være med....
Ta kontakt hvis dere lurer på noe, eler er klare
peace out...
og sjekk tilbake for det nye kule redigerte bildet mitt!

JEPP
Da jeg begynte bloggen min begynte jeg med et innlegg der jeg var skikkelig positiv, så kom et seriøst og ganske vanskelig innlegg,veldig personlig...så har det vært litt tanker osv.
Nå vil jeg utfordre meg selv igjen, å skrive nå...
For akkurat NÅ i DETTE tidspunkt har jeg det slik at jeg kunne lagt meg ned på gulvet å ville ønske å ligge der å råtne... det har ikke skjedd noe spesielt egentlig.
Jjeg tror det kan ha med at jeg er trett...men jeg fikk bilde av venninna mi Dereka i mailen min... og det skjærer meg dypt i hjertet....verden kan være så urettferdig... Noe så brutalt som det som skjedde med henne kan ikke forklares...det er som det værste mareritt...og tanken på den ufattelige smerten å redselen hun må ha hatt kan bryte meg sammen når som helst...
Og nå er det sent.. og det er ofte da hun kommer i tankene mine, når jeg skal be, og slappe av..Det virker så meningsløst at hun skulle bli drept på en så GRUSOM måte.....
Det har gått veldig opp og ned...men akkurat nå har jeg det skikkelig fælt. Det går nok over i løpet av natten...men det er så vondt...
Jeg tror ikke jeg takler å miste noen andre jeg er glad i...
Hvis noen leser dette innlegget nå i natt, så kanskje dere kan sende en bønn... tror kanskje det hjelper...det er sannsynligvis borte i morgen sånn borte fra å være sånn BAD,BAD... men nå i natt kan dere be for meg...
har det vondt i hjertet...