SISTE ÅRET SOM TENÅRING


Jepp...nå er det siste året som tenåring. Jeg tror dette året vil bli det beste til nå, selv om at jeg må innrømme at det friker meg litt ut at jeg begynner å vokse til..;) hehe.. føler at jeg nettopp gikk på ungdomskolen, og nå er jeg ferdig med videregående til våren, og skal studere!! wow..det er en syk tanke når jeg tenker slik på det...
Tror dette blir et konge år. Mye kult som skal skje fremover, og jeg tror at jeg kommer til å bli bedre kjent med Gud, noe jeg gleder meg til...samtidig som jeg forhåpentligvis får smake livet alene..hehe... der jeg står på egne føtter, må skaffe mat og har orden på ting selv...og kan ikke bare tenke at mor og far er der... gleder meg til det, samtidig som jeg gruer meg.
19 år...siste år som tenåring...det er jo samtidig nå jeg må gjøre alt rølpet...da har jeg tenårene å skylde på...ehh!? hehe...
Life is good...er takknemlig for at jeg får leve..å vokse:)
GUD ER GLAD I MEG!

GRÅ DAGER, MEN GODT LIV

De siste dagene har det regnet og blåst helt enormt her på Bryne. Da er det godt å kjøre bil ;D I det siste har jeg hatt det veldig travelt. Men jeg liker jo egentlig å være litt travel. Men det kan jo bli for mye. Men i det siste har jeg hatt det veldig bra. Synes livet er greit, og har mye kult som skjer stadig.
Det jeg har tenkt på i det siste er hvor godt det er å vite, merke, føle at Gud er med uansett om dagene er gråe eller helt topp... Dette høres sikkert litt teit ut. Det er sånn som alle sier. "Ja Gud er med uansett i oppgang og nedgang" Men det er FAKTA. Mange dager har jeg det så travelt at det er veldig lett å glemme Gud. Dagene går, jeg går på skole, gjør lekser, litt tid til tv og venner. Jobber... det er så lett å glemme Gud. Jeg har tatt meg selv i gjentatte kvelder å ikke ha tenkt på Gud før jeg ligger i sengen. Gud er jo ALT for meg. Jeg skulle ønske jeg fikk den "forelsket" følelsen med Gud. Det hadde vært såååå GUDD!! I noen små situasjoner merker jeg at Gud er med, og jeg har bedd om å huske på Gud, og tenke på Han i dagliglivet. Og det har hjulpe. Jeg ble veldig inspirert av talen på fredag. Jeg har hatt en sånn rastlørhet de siste møtene, at jeg ikke greier å sitte i ro. På fredag gikk jeg helt bak og satt meg. Og greide slappe av der ;) Det som Thomas snakka om at det er vi som bestemmer om kristen livet vårt skal være spennende og utfordrende...at det er opp til oss... det slo meg, jeg har visst det lenge. Men det var så godt å bli minnet på. Hva hvis jeg daglig utfordra meg selv til å gå inn i en situasjon der jeg ikke er "trygg" og får dele Jesus med noen. Det er jo sinnsykt spennende... det er det!! Bare prate om Gud. Bruke tid med Han. Danse for Han. Det er jo genialt. Kristen livet MÅ jo bare bli mer spennende!

Grå dager...men sol innvendig!! :) :) :)